13. september 2010

Morgenstund

Morgenstund er tull i grunn.

Spesielt når det ble alt for sent i går kveld.
Men ettersom jeg hadde hygggelig besøk i går,
så får jeg vel heller akseptere at jeg er litt for trøtt i dag.
En dusj og litt cola så våkner jeg nok.

Ha en flott dag alle sammen.

Painting



Dette er et av mine malerier.
En gang i tiden malte jeg en dame som lå på en seng.
Jeg har på dette bildet forsøk å stille objektet opp i stående stilling.
Bildet er malt med akryl med kniv, svamp og pensel.
I farge- skinnet rund henne, har jeg brukt Ittens fargelære som inspirasjon.
Anatomien er vel så som så, men dog.
Jeg liker dette bildet, så det henger i stuen sammen med andre selvproduserte bilder av meg.

"Nattnymfe"

gave

Har alltid lært .
Man ikke skal gråte over spilt melk.
Dette bildet har jeg gitt bort i gave.
I noen svake stunder så kjenner jeg bitte litt savn til dette maleriet.
Å jeg håper det blir satt pris på der det er i dag.

Det er malt med akryl og pensel.
Motivet er noe naivt (Slik mine bilder ofte er:-) )
Men jeg er godt fornøyd med lysskinnet ved småfjellene bak i horisonten.
Er også fornøyd med vannet på h. side for oss.
Jeg husker at jeg koste meg når jeg malte trærne.
Men nok en gang så sliter jeg litt med anatomien.
Som dere kanskje legger merke til så var det meningen at denne kvinnen skulle være naken.
Ettersom jeg var lite fornøyd med stillingen hennes, gjemte jeg bena i et slørete skjørt.
Men gleden over å skape er viktigere enn hvor korrekt motivet blir.


:-)

Life !

Nå er jeg faktisk ganske glad...
Små ting i livet setter spor.

Selv om jeg har noen ting i livet mitt jeg sliter litt med om dagen.
Er det andre ting som gjør at jeg føler meg levende.
Å da blir sorgene borte for en liten stund :-)

12. september 2010

Virtuel kultur


Jeg skulle til å skrive litt på siden min som skal handle om spill,

da jeg oppdaget en pata- gruppe på FB.
Pata er Patagonia som er, eller iallefall var en norsk verdene i AW.


Active Worlds
Som nok en gang i tiden var det største "virtuelle universet" på Internett
Active Worlds ble introdusert i 1997
Det hadde  800.000 enkeltbrukere fra alle kanter av verden, men jeg vet ikke hvordan det er i dag.
Active Worlds er et univers hvor du kan bevege deg rundt ved hjelp av virtuelle skikkelser, såkalte avatarer. 

Patagonia var den eldste norske verden innenfor ActiveWorlds og ble høytidelig åpnet18.juni 1997 av kulturminister Turid Birkeland. 





Artig var det at en link til en avhandling om

VIRTUEL KULTUR

Kenneth Hansen
(Aw navn : KenZen)
Ph.d.-afhandling
ALBORG UNIVERSITET 2001



Den ble jeg sef. sittende å lese.

Masse minner fra mitt liv som avatar i Aw dukket opp.

Vi hadde et stort Patatreff IRL.
Det hadde han til min store begeistring skrevet om i sin avhandling.

He he he he he

Jeg var beskrevet slik :

Efter et lille stykke tid kom en ny deltager rullende.
Det var endnu en pige fra kommunen,
en forholdsvis køn pige på 26 med hennafarvet hår,
tatoveringer mange steder og en piercing i navlen.
Hun snakkede som et vandfald og kæderøg.
Hun satte hurtigt sit telt op med hjælp fra de andre og satte sig ned og
indledte pigesladder,
om hvordan man kunne score på nettet.
De andre røg og drak konstant.
Ind imellem sammenlignede pigerne deres tatoveringer,
den sidst ankomne
havde en meget stor én nederst på ryggen.

Det var litt uventet å finne den avhandlingen,
men jeg husker at KenZen jobbet med noe slik da vi var på treffet.

Artig var det lell :-)

11. september 2010

Haldis Moren Vesaas

Dikt av Haldis Moren Vesaas

Slekta mi...FAKTISK

No plantar kvinna i verda eit tre.
På kne liksom ein som bed
Ligg ho blant restene etter dei mange
Som stormen har broti ned.
På ny må ho prøve, om ein gang eitt
Får vekse seg stort i fred

– Diktsamlingene fra 1945 og 1947
var, som mange andres,
preget av erfaringene fra krigen.
Her fra diktet «No plantar kvinna»; 1947

10. september 2010

Dagens refleksjoner

Sommeren som aldri kom, er nå på hell.
Høsten med sine fantastiske farger vil snart møte sansene vår om vi vil det eller ikke.


For min del er høsten en fin tid.
Jeg syns det er deilig å krype inn i min lune "arne",
tenne levende lys,
se at mørkt som sluker kvelden sakte også gjør dagen ganske mørk.
Sitte å vente på at kong vinter skal komme med en hjelpende hånd og dekke til alle hagens skavanker med sitt myke hvite teppe.

Men mens man venter kan man jo reflektere litt over alle tingene man ikke fikk gjort denne sommeren.

Min fantastiske kompsthaug.


Som skulle gi masse god jord til min planlagte potetåker.
Det er nok faktisk god jord her, men haugen min gror snart igjen av ugress.
Neste år blir det nok flotte poteter.


Staburet som så sårt trenger skraping og maling,

Men det er heldigvis ikke min jobb ettersom jeg leier stedet her vi bor.
Men likevel så er det litt synd da, for det er et flott bur.

Plankehaugen


som skulle vært brent
i


branntønna
Den hadde jeg faktisk hadde planer om å bytte ut denne sommeren.

Trampolinen


Skulle sikkert vært tatt ned hver vinter de 7 årene vi har hatt den.
Nå er trampolinens levetid snart slutt,
den bør erstattes med en som ikke er rusten og som man ikke slår seg halvt ihjel på.
Mitt nødvendige fremkomstmiddel


Trenger sårt såpe og vann.
Bilen hadde nok også satt stor pris på å bli polert,
iallefall en gang i året.
Men den stakkaren lider under det å komme sist i rekken av mine prioriteringer.
Det er jo faktisk en skam ettersom vi er helt avhengig av at den tar oss dit vi skal.

Tomatplanter


Er jeg ikke spesielt god på.

Men på en annen side hvorfor skal tomaten få mer stell enn dette
blomsterbeddet

Som kriger mot ugresset som prøver å erobre teritoriumet.
Skodilla!!!!


De nye støvlettene som jeg gledet meg ubeskrivelig til å bruke,
er fortsatt like fine.
En regnfull sommer har hindret de i å vise seg frem,
ettersom eieren ikke orker å fryse på beina.

Kanskje neste år...
Eller så havner også dette paret i esken med utklednigsutstyr.

Shantaram


En bok det sies at hele verden snakker om.
Den skulle leses på late, varme sommerdager.
Ettersom vi hadde det fulle strev med å holde oss tørre og ikke blåse bort i sommer,
kan jeg se frem til mørke vinterkvelder.
Når snøføyka uler rundt veggene,
kan jeg pakke meg inn ved ovnen og nyte en god bok.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

For ved har vi stablet

Så vi skal nok ikke fryse.

Hvis vi blir lei av å være inne hele vinteren


kan vi gå ut på staburet å hente skiene vår som står klare til bruk.

Disse to maleriene


 er ikke ferdige


En grunn til å finne frem den kreativ siden min,
som for tiden ligger brakk.
Vintermål : ferdigstille bildene.

Flott vinter aktivitet

Denne sommerens røykekutt


Gikk opp i røyk igjen

Jeg får forsøke å erstatte røyken med god mat i vinter.
Selv om jeg ikke er noe særlig til kokk,
har kokebøkene mine
(som aldri har vært i bruk)
kommet frem i lyset,
så nå jeg vet at de eksisterer.

Hyllene er billige skohyller fra Ikea

Min "gå inn i skapet garderobe"


Har fått hyllepapir og tegninger som forklarer hvor hva skal ligge.
Hyllepapiret er egentlig en voksduk, men den gjør samme nytten.

Masse er gjort og mye står igjen.
Konklusjonen på dagens refleksjon er:

Jeg er glad i hver lille krik og krok,
selv om det er ryddig eller rotete.
Alt man ikke har fått gjort kan man gjøre senere.
Og man skal være glad for det lille man fikk unna.

Barna og jeg har hatt det fint og kost oss masse i sommer selv om været var elendig

Blomstene gir oss likevel en duft av sommer.

8. september 2010

Carpe diem


Carpe diem er en setning fra et latinsk dikt avHoratius.
Det er en metafor for å oppfordre mennesker til å nyte hver enkelt dag.
Hele verselinjen er «Carpe diem quam minimum credula postero»,
det vil si
«Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste».
Setningen var meget populær i litteraturen i det 16. og 17 århundre.

Det er et flott utsagn og hadde det vært så enkelt å leve etter det ville det vært fint.

Det er ikke hverdag man har lyst å gripe om.
Noen dagen er det oppgaver man må utføre som kan være en stor psykisk utfordring.

I dag var en sånn dag.
Jeg var nødt til å ta noen tlf og fikse opp i noe "rusk"
Mitt alter ego,
fortalte meg at jeg burde holde meg under dyna og stenge verden ute for alltid.
Etter lange diskusjoner med meg selv,
kom jeg frem til at jeg fikk ta saken i egene hender.


CARPE DIEM.
Grip dagen.

Har alltid tenkt at det å gripe dagen
= Noe fint og gøy.

Men har funnet ut at det nødvendigvis ikke alltid er det.
Det kan være noen kneiper du skal igjennom når du griper dagen.

Å det er faktisk en god følelse når man har grepet den og kommet seg gjennom kneipe.

Så fremover skal jeg gripe hver eneste dag ......



En historie om de gamle gudene!


Gudene trengte å bygge en mur rundt Åsgaard,
men det kom jo til å ta så fryktelig lang tid.
De ville jo bare ha det gøy og leke.
De fant ut at de skulle spørre en jotne som de visste var veldig sterk til å gjøre dette,
det var faktisk Loke sitt forslag-
Jotnen sa at han kunne gjøre det,
man da skulle han ha solen, månen og Frøya til brud.
Loke sa at det var greit.
Men da Frøya fikk høre dette ble hun rasende,
hun nektet å være med på dette.
Men Loke var som alltid en luring,
han mente at jotnen måtte bygge muren på et år om han skulle få lønn for strevet.
Jotnen sa ja, gudene lo, for det kom han jo aldri til å klare.
Jotnen satte igang å bygge muren, han hadde med seg hesten sin.
Det var en så sterk og rask hest, en brun hingst.
Han dro svære fjell, å jotnen bygde.

Da det hadde gått 11 mnd. ble gudene rasende på Loke,
fordi de mente at jotnen kom til å bli ferdig innen tiden,
å de kunne ikke miste Frøya til en jotne.
Da det var tretten dager igjen, kom det en vakker hvit merr.
Merra vrinsket med baken og satte avgårde,
den brune jotnehesten løp som en gal etter pene merra, så ble han borte.
Uten hesten sin klarte ikke jotnen å bli fredig med muren på et år.
Men da var det så lite igjen at gudene kunne gjøre resten selv.
Etter en stund fikk Loke stor mage, han var gravid.
Loke fødte et lite føll, en søt hest med åtte bein



Hesten fikk navnet Sleipner og ble gitt i gave til Odin :-) :-)


(Loke var jammen en luring)

Denne boka hadde jeg dessverre glemt....


Egentlig er jeg veldig glad i å lese.
Men de siste årene har livet mitt vært så hektisk at jeg helt har glemt det bort,
dessverre.
I dag kom jeg til å tenke på en triologi som jeg holdt på med,
av forfatteren:
B. Andreas Bull-Hansen

Den første boken heter :
Lushons plater

Boka viser hvordan det kan se ut i fremtiden.

Sivilisasjonen går under i et inferno av rasekriger og epidemier.
I år 2053 bryter tredje verdenskrig ut.
De overlevende samler seg i primitive stammesamfunn og søker ly i undergrunnen.
Støvstormer herjer, og Europa er forvandlet til en ødemark kalt Daulandet.
Matmangelen er stor, og stammene må ty til kannibalisme.
I ruinbyen Osh Lo møter vi nattjegeren Evv, den siste av klanens menneskejegere.

Jeg ble veldig grepet av denne boken,
og måtte vente lenge på oppfølgeren:

Anubis

 Boka «Anubis» handler om Europa anno 2132.

Nesten et århundre er gått siden tredje verdenskrig brøt ut og sivilisasjonen ble utslettet.
Evv Lushon, nattjegeren med de ulveaktige trekkene,
har trukket seg tilbake til en borg i Skottland
sammen med menneskekvinnen Raya og sønnen Gro'am.
Her har de levd fredelig i elleve år.
Men en natt innhenter fortiden dem, og de blir jaget på flukt.

Europa er nå underlagt et islamsk styre med et strengt raseregime.
Etter den lange krigen mot korsfolket står de mektige kalifene igjen som seierherrer,
og i sin kamp for frihet må Evv Lushon kjempe mot et samfunn drevet av hat,
frykt og en altoverskyggende religiøs overbevisning.
Men for Evv Lushon er kanskje striden han fører med seg selv og sin egen samvittighet like viktig.
Må han fornekte sin egen menneskelighet i kampen for det han tror på?


Anbefalles på det STERKESTE !!!!


Jeg oppdaget til min store forskrekkelse at jeg ikke har lest den siste boken.
Det er jeg faktisk nødt til å gjøre noe med.

Evercity
Evercity er den siste delen av trilogien om Evv Lushon.
Sammen med Lushons plater og Anubis
utgjør denne romanen en fascinerende og kritikerrost fremtidsvisjon fra et Europa lagt i ruiner.
Etter atomkrigen i 2053 og de påfølgende religionskrigene,
har de muslimske kalifatene tatt makten over Europa.
En ny sivilisasjon bygges på ruinene av den gamle.
Sharialover og et strengt raseregime blir håndhevet av de fryktede polisene,
og mektige kalifer råder over liv og død.


Gleder meg til å ta fatt på den siste boken.
Leserglede :-D


7. september 2010

Det tar tid!


Det er forunderlig hvor mange timer det tar å bygge opp en blogg.
Nå har jeg holdt på hele kvelden og resultatet er langt langt fra det jeg ønsker at det skal være.
Men jeg får jo håpe at den kommer til å se sånn tålig bra ut med tiden da :-)



Ha tålmodighet med meg!!!!



6. september 2010

Safte, sylte, mos, her ble det jammen rot og kaos.

 
Av en eller annen merkelig grunn kom høsten over meg nå solen sendte oss litt varme i går.
Jeg fikk et underlig anfall og løp ned til nabon der jeg  fikk plukket meg litt rips, solbær og rabarbra.
Da jeg hadde fått det i hus, ble jeg sittende  halv forskrekket å lure:
Hva i alle dager skal jeg gjøre med dette?
Ikke er jeg noe særlig til husmor og aldri har jeg vel laget noe av selvplukket frukt og bær.
Har vel knapt nok plukket bær noen gang.

Med overmot satte jeg i gang med å lage rabarbra saft.
Ikke visste jeg om jeg likte det og ikke visste jeg hvordan det ble gjort.


Stolt kunne jeg si til meg selv : Se på den flotte fargen, det ser fantastisk ut....

Problemte kom etter en telefonsamtale med ei venninne, der jeg i utgangspunktet hadde tenkt til å høste ros for min fantastiske saft.
Rabarbra kan ikke spises etter St. Hans, sa hun, den kan være giftig....

Jeg kjente panikken bygge seg opp og hjertet hoppet et par slag raskerer da jeg googlet rabarbera.

Fra Wikipedia:
Rabarbraplanten
(vitenskapelig navn Rheum rhabarbarum) er en gammel, hardfør, mat- og medisinplantestaude) som opprinnelig kommer fra de nordlige og sentrale deler av Asia. Planten kom til Norge1700-tallet. (
Rabarbra inneholder mye garvestoffer. I store mengder kan den også virke som avføringsmiddel. Det er også viktig å merke seg at store inntak av rabarbra kan føre til økt risiko for nyrestein. Melk kan forhindre dette til en viss grad.
Rabarbra kan tilberedes både som suppe og grøt, og er velsmakende som sommerrett. Rabarbraen høstes vanligvis ved St. Hans.
Bladene er svært giftige siden de inneholder store doser oksalsyre, dødsfall har forekommet hvor blader har vært brukt i salat.

Skremt som ei kråke, så jeg ingen annen mulighet enn å ringe til giftinnformasjonen.
De kunne ikke råde meg til hverken det ene eller det andre, for de var ganske så usikkre på dette temaet.
Etter litt syting og klaging på FB, fortalte en kollega at det eneste man trengte å gjøre for å nøytralisere oksalsyren, er å blande i litt Nonoxal.


Lettet over at saftingen ikke var forgjeves fortsatte jeg tappert med et forsøk på å lage solbær syltetøy.

Det var ganske enkelt, men det krevde utrolig mye sukker for at mine smaksløker kunne like det.
Litt forunderliger er alle de syltetøy produktene som liksom skal være sukkerfrie, lurer på hvilke skadlige stoffer de er proppet med, kan være at det faktisk er værre enn sukker.


Når man ikke er spesielt god på det å være husmor i utgangspunktet, så blir det litt tungt å rydde opp, det er så mange andre ting som heller lokker da....
Husarbeid er helt ærlig noe av det kjedeligste jeg vet, men dette måtte ryddes opp med det samme....

Åååå ææææsssssssjjjjjjjjjjj......

Rabarbra avkoket så skikkelig ekkelt ut, like greit å bare kaste hele silekluten, for dette gidder ikke jeg å vaske.
Det er underlig hva som går galt, når man skal være flink å gjøre ting man hater....


Det var da enda godt at kjelen sto i veien og fungerte som en reddende engel for vanniljesukkeret som sok seg en liten flytur.

Meget fornøyd med dagens overskudd, her er det sikkert masse antioksidanter..... Iallefall i solbærene.


Det ble jo ikke så mye, men det holder for oss i denne omgang.

Lurer på hva jeg hva jeg skal lage av ripsen som er igjen.


Kjenner jeg meg selv rett, blir den stående så lenge at det vokser hår på den og jeg må kaste det.

Da kjøkkenet endelig var ryddet etter dagens innsats som husmor,
oppdaget jeg plutselig til min store forskrekkelse at vasken på badet..


Var full av leker og at yttergangen var full av rot......


Badet ble ryddet men gangen måtte nok nøye seg med å vente en stund til....

Sent var det blitt og sliten var både kropp og sjel så jeg tuslet i seng.....
Ganske lite overrasket ble jeg vekket av et hyl da minstemor satte i gang med sitt nattlige rabalder.
Etter en time med skriking var vi begge utmattet men likevel sultene, så vi satte oss til rette for å innta nattmåltidet......
Bare så synd at maten min selvfølgelig .....


Havnet på gulvet....

Det ble ikke mer mat den dagen, men uansett så ble det saft og syltetøy <3